Helse og sykdom
Det er viktig å vite at en alpakka ikke er en ekte drøvtygger som ku og sau selvom den "tygger" maten to ganger slik som drøvtyggere.
Alpakkaen har et ganske unikt magesystem og fordøyelsen er annerledes enn hos ekte drøvtyggere.
Alpakkaer skjuler sykdommer ekstremt godt- de er flyktdyr og kan ikke tillate seg å vise "svakhet" ute i naturen! Når de åpenbart viser at de ikke har det bra er sykdommen vanligvis kommet ganske langt og det kan da være vanskelig å hjelpe dem til å bli frisk igjen!
Siden de er flokkdyr og gjør alt sammen- er det viktig å ha nok fõringsplasser tilgjengelig om vinteren slik at alle kan spise samitidig uten å måtte spytte og krangle med andre for å få mat i seg. En alpakka som må krangle med andre for å få mat blir fort stresset. Kan den da ikke dekke energibehovet sitt (f. eks hopper med unge cria) kan dette føre til redusert immunforsvar og sykdom.
Derfor er det særdeles viktig at en alpakkaeier er godt kjent med hvert dyr og deres behov. Det er lurt å følge med på kroppsvekten (body condition score eller vekt) - slik at man kan oppdage at noe er galt på en tidlig fase. Da er sjansen å helbrede din alpakka mye større!
Alpakkaer har en mye høyere blodsukker nivå i blodet enn andre husdyr og noen kaller dette tilstand for "diabetogen" (dvs i vår oppfatning er en frisk alpakka i grenseland til å være sukkersyk- men det er faktisk deres normale fysiologi!).
På grunn av dette tåler de ikke særlig bruk av legemidler som inneholder kortison - selv en øyesalve som inneholder kortison gir utslag på sukkernivået i blodet!!
Under drektigheten skal legemidler med kortison heller ikke brukes pga at det veldig lett kan utløse abort- særlig de siste to måneder.
Vitamin D:
Om vinteren trenger alpakkaene våre ekstra tilskudd av vitamin D i Norge.
Vitamin D trengs til oppbygging av skjelettet og støtter immunforsvaret.
Cria og ungdyr, drektige hopper og event. mørke/svarte alpakka har et større vitamin D behov enn andre alpakka.
Det er mye diskusjon om hvor mye og hvor ofte de trenger vitamin D om vinteren.
Et pekepinn er annenhver måned om vinteren for cria/ungdyr/drektige hopper, dvs ca 3 ganger avhengig av geografisk område.
For vallakker, hingster, ikke drektige hopper er 1-2 ganger per vinter nok.
Det anbefales også å gi nyfødte cria vitamin D første leveuke (eventuelt selen i tillegg) og eventuelt alle 4- 6 uker gjennom første sommeren, da crian ikke altid får tilstrekkelig vitamin D gjennom morsmelka. Ved vitamin D mangel blir criaen passiv og kan få dårlig matlyst.
Doseringen er 1000-2000 I.E. Vit D3/kg kroppsvekt gitt som injeksjon.
Adesan kan med fordel brukes. Vitamin A andelen i Adesan har ikke blitt rapportert å være et problem i andre land. Dosering i ml for Adesan tilsvarer 0,4-0,8 ml Adesan for en cria på 10 kg.
Preparater med veldig høy vitamin D konsentrasjon (f. eks. Hipravit) anbefales ikke for cria, da volumen som må injiseres er så liten at det er større usikkerhet om dyret har fått tildelt riktig dose.
For mye vitamin D kan føre til forgiftining med kalsifisering av vevet. Dette har man opplevd i Storbritania de seneste årene.
Vaksinering:
Alpakka kan få forskjellige clostridium sykdommer.
Clostridium arter danner sporer og kan overleve i årevis på beite.
Clostridium perfringens finnes i små mengder i tarmsystemet hos friske alpakka. Vanligvis får dyret først problemer når de har fått en annen sykdom (eller parasittbefall) og immunsystemet deres er svekket: Da kan clostridium bakteriene lettere formere seg i tarmen. Giftstoffene som bakteriene produserer i tarmen kan da føre til dødsfall- særlig hos svake eller veldig unge dyr.
Det anbefales å vaksinere alpakka med en (ren) clostridium vaksine. En grunnvaksinasjon (dvs to injeksjoner med ca 4 ukers mellomrom) er viktig slik at dyret kan danne nok antistoffer. Det anbefales å vaksinere cria i 8 (-10) ukers-alderen for første gang- eventuelt tidligere hvis criaen ikke har fått råmelk første levedøgn.
Varmestress:
Når det blir varmt om våren og dyrene ikke ennå er blitt klippet - så er de svært utsatt for varmestress! Dette kan arte seg i forskjellige symptomer som lite appetit, kolikk og til slutt blant annet hjerneskade grunnet hjerneødem. Da blir dyrene liggende. Pass på at dyrene har tilgang til skygge der de spiser og til nok rent vann. Klipp de heller for tidlig enn for sent om våren- de tåler kulde mye bedre enn varme.
Dehydrering:
Alpakkaene (som alle andre dyr) liker ikke iskald vann om vinteren- da drikker de eventuelt ikke nok og kan få forstoppelse. Sørg for oppvarmet og rent vann om vinteren!
Eimeria macusaniensis (Koksidiose):
Denne kokksidietypen er kamelidspesifikk, dvs finnes ikke hos andre husdyr. Den er ofte dødelig.
Hittil (status juni 2014) har det -meg bekjent- ikke blitt påvist i avføringsprøver i Norge.
I vanlig undersøkelse av avføringsprøver finner man sjelden disse typer kokksidie-egg da de er tunge og det må derfor anvendes en spesiell flotasjon/sedimentasjonsmetode for å påvise dem i avføringsprøver. Det er viktig å nevne dette når avføringsprøver sendes til laboratorier som ikke er vant med å undersøke alpakka prøver.
Chorioptes midd:
Sannsynligvis den vanligste midden i Norge- det diskuteres at midden finnes hos alle alpakka- men at kun de med dårlig immunsystem eller som reagerer allergisk mot midden får utstrakt hudreaksjoner. Hudforandringene sees særlig på føttene og beina. Diagnosen skjer ved å påvise middene fra en dyp hudskrap i mikroskop. Som oftest kommer bakterielle infeksjoner med i bildet som må også behandles. Lokal behandling med midd-drepende legemiddel er effektiv etter man har fjernet skorpene med f.eks peroxyderm shampobehandling e.l. slik at deet midd-drepende middel når huden.
Alpakka kompass:
Det finnes en "Alpakka kompass" solgt i Sverige (hos Østerlen alpaka) som har nyttig informasjon både for oppdretter og veterinærer som behandler alpakka.